Noen favoritter før Oscarutdelingen

Det er i dag én uke igjen til Oscarutdelingen. Til nå har jeg sett både the Golden Globes og BAFTA. Det er jo klart at det er noen filmer og skuespillere som står frem som favoritter før filmens mens eksklusive prisutdeling finner sted.

Beste film tror jeg kommer til å gå til Argo. Hvorfor? Jeg vet ikke. Jeg syns ikke den var så spesielt mye bedre enn de andre jeg har sett. Men den er politisk, omhandler en amerikansk hemmelighet, den er nostalgisk, og den blander inn Hollywood i plotet. For de gamle, hvite mennene i Oscarkomiteen høres jo dette perfekt ut. Det er noe jeg misliker med Oscaren. Lobbyvirksomheten og en konservativ jury. Blodsplatteren Django blir for ''mye'', Life of Pi blir for stilistisk, Beasts of the Southern Wild blir for poetisk. De eneste filmene som i mine øyne kan vinne, er altså Argo, Lincoln og faktisk Amour. (Når en film vant gullpalmen i Cannes OG Oscar for beste film samme år vet jeg ikke.)

Når det gjelder beste skuespiller, så virker det som Daniel Day-Lewis er den største favoritten. For utfordrerne hans blir for simple. Washington i Flight er bare en alkoholisert pilot, Hugh Jackman i Les Misérables var ikke noe spesielt bra, utenom at han sang. Cooper kan jeg ikke si noe om, men Phoenix i The Master var god. Det var en karakter med mange sider. Du kan se psykologiske problemer i øynene hans. Selv om filmen ble litt vag gjorde han en veldig god rolle. Den minnet meg litt om da han ''lurte'' verden med å freake ut.

The Impossible

Denne filmen er basert på historien til en spansk familie på fem som overlevde tsunamien i Thailand. Da den enorme bølgen skylte over hotellet ble mor og sønn skilt med faren og deres to andre sønner.

Naomi Watts spiller veldig godt i denne filmen. Selv om hun ikke spiller så mye annet enn skadet. Hun blir mørbanket og kuttet, men gjør alt hun kan for at sønnen hennes ikke skal miste motet eller komme i noen fare. Hun får frem hvor langt en forelder kan gå når det kommer til deres barn og fare.

Filmen viser katastrofen fra en menneskelig side, og får frem det grufulle. Både eksplisitt, gjennom Maria (Watts). Sårene hennes er store og blør kraftig. Vi ser åpne sår, blåmerker, hevelser og kutt. Dette er troverdig og viser hva menneskene som overlevde bølgen måtte takle.

Filmen viser også frem det grufulle implisitt. Det psykologiske som ikke blir vist eller sagt. Vi ser en familie soom blir splittet. Mennesker som ikke vet om det vil komme en ny bølge, eller som vet hva som var grunnen til den første. Selv om de fysiske smertene er store, syns jeg de psykologiske smertene var verst.

I et land med dårligere helsetjeneste, engelskkunnskaper, og annen organisering, ble jeg sittende frustrert og irritert. Hvorfor får de ikke hjelp? Hvorfor ringer de ikke bare hverandre? Osv.

Karakter 6/10

Filmer sett siden forrige gang: 

A Fish Called Wanda

The Master

Sinister

The Impossible

Wreck-It Ralph

This Film s Not Yet Rated (doku)

Craiglist Joe (doku)

Ong Bak 3

Pearl Harbor (gjensyn)

Supersize Me (gjensyn)

Full Metal Jacket (gjensyn)

End of Watch