Cloud Atlas:
Det er en lang film, og en komplisert
film. Den er også favoritt til flere Oscarnominasjoner. Kanskje da
spesielt beste birolle til både Halle Berry og Tom Hanks. Jeg tror
ikke det er fordi at filmen er så spesielt god, men mer fordi de
spiller flere karakterer gjennom filmen. De er ulike personer, som
har noe til felles med hverandre. De har møttes og vært (?)
hverandre gjennom historien, både i fortida og fremtida. De klarer å
spille ''samme'' karakter, selv om de ikke er samme personer. Små
væremåter og karakteristikker er ulike, som gjør personene
forskjellige, men det er likevel noe inne i dem som er likt. Det er
like vanskelig å forklare hva jeg mener her, som det er å forstå
filmen.
For filmen er tung. Det er mange tråder
å holde styr på, og minst like mange ulike karakterer. Det at disse
karakterene spilles av de samme skuespillerne gjør ikke saken noe
enklere. Folk snakker om at Life of Pi skal være lagd av en ufilmbar
bok. Så etter å ha sett denne filmen, som også godt kan være det,
etter hva jeg forstod, så blir det interessant å se Life of Pi.
Likevel så er Cloud Atlas en god film,
som klarte å gi meg følelsesmessige utslag og vekket tanker. Men
det ble til slutt for mye handling. Jeg klarte aldri fatte et
ordentlig grep om hele plotet. For det ble for mye hopping i tid, og
til ulike personer i ulike tider, spilt av samme skuespillere. Jeg
tror meningen bak filmen var at mennesker gjør de samme handlingene
hele tiden. Vi lærer ikke, og selv om tiden forandrer seg, forandrer
ikke det hvordan vi handler. Skuffelser og feil valg har blitt gjort
hele tiden gjennom historien, og kommer til å bli gjort i fremtiden
også.
Karakter - 6/10
Taken II:
Denne filmen skuffet meg. Der den
første Takenfilmen ble bra og underholdende på grunn av Liam
Neesons jakt etter datteren, ble det i denne filmen mer action og
skyting enn handling og spenning. Nervene var i spenn i første film,
ikke i denne. Datteren til Mills (Neeson), Kim (spilt av lekre Maggie
Grace) skal spille en tenåring som ike har gitt opp håpet om at
hennes skilte foreldre fortsatt skal finne tilbake til hverandre.
Dette er litt søkt og lite troverdig. Grace er 29 år på ordentlig.
At hun skal spille en søt, naiv liten tenåring som ikke klarer
oppkjøringa er et teit grep.
Famke Janssen holder seg fortsatt godt,
men spiller for sårbar som moren i filmen. Greit nok at hun skal
være en kontrast til den kalde og sterke Bryan Mills, men
forskjellen blir for tydelig og falsk.
Jeg fikk ikke følelsen av at dette var
en familie, men mer at det var en gjeng med skuespillere som er i
samme film. I første film fungerte det, men det var fordi vi ikke så
noe til dem.
Karakter - 4/10
Pinocchio og Dumbo
Jeg så disse to flotte Disney-filmene
igjen denne uka. Og for å si det igjen. For noen fantastiske filmer!
Det er noe spesielt med tegnefilmene som faktisk ER tegnet for hånd.
Dumbo varte i litt over én time, og er
en tegnefilm fra 1941. Og selv om Dumbo ikke sier et ord hele veien,
så blir jeg trist når han gråter, glad når han får se moren sin,
og jeg ler når han snubler i ørene sine. Hvorfor er det slik at en
tegnet elefantunge som ikke sier noen ting kan skape mer følelser
hos meg enn menneskelige skuepsillere klarer i filmer som varer mye
lengre og handler om døden? Det er vanskelig å svare på, og noe av
det som har gjort Disney-filmene til noe helt spesielt. I hvert fall
for meg.
Hobbiten:
Har du noen gang fått følelsen av å
være på et kjent sted, men at alt du ser er ukjent? Eller å kjenne
igjen en reise, uten å vite hvor du skal eller hvor du ender opp?
Slik var Hobbiten for meg. Jeg er en
stor Tolkientilhenger og elsker den verden han har skapt. Ringenes
Herre-triologien er noen av favorittfilmene mine, og jeg har ventet i
ni år på Hobbiten, helt siden siste Ringenes Herre-film gikk på
kino.
Til tross hvor hva andre syns om
filmen, da mener jeg mest de veldig svingende anmeldelsene som er der
ute, så likte jeg den. Jeg legger disse til side når jeg selv sier
hva jeg mener. Jeg syns det var fantastisk å være tilbake i
Midgard, høre den eventyraktige musikken til Howard Shore, og se de
grønne toppene i Hobbitun. Det tok bare ett minutt før jeg følte
meg hjemme igjen i denne herlige filmverdenen! Jeg fikk en klump i
magen som sa; ''Dette var på tide!''.
I dagene frem mot denne filmen så
leste jeg gjennom Hobbiten-boka også. Jeg ville være mest mulig
forberedt og ville se hvordan Peter Jackson hadde løst oppgaven.
Spesielt med tanke på at det skal bli tre filmer av boka, den
korteste av dem alle.
Så da jeg satt i kinosalen og så
denne filmen kunne jeg se hva som stemte etter boka, og hvor Jackson
hadde tatt seg noen friheter. Jeg tenkte jeg skulle ta opp det først.
Film vs. Bok.
Selve filmen varte i omtrent tre timer.
Jeg visste på forhånd at den første filmen kom til å ta for seg
de seks første kapitlene i boka. I disse seks kapitlene så blir
Bilbo introdusert for dvergene, Gandalf, og Elrond (alvene for
øvrig). De møter tusser (ikke orker), troll, ørner, varger og ikke
minst Gollum.
Jeg likte hvordan filmen startet. Vi
ser Ian Holm som Bilbo og Elijah Wood som Frodo og vi får en
introduksjon til hvordan vi skal høre historien til Bilbo. Holm
setter seg ned for å skrive historien sin (som Frodo får i Atter en
Konge). Deretter fades det over til Hobbiten-fortellingen. Vi ser en
ung Bilbo (Martin Freeman) som etter å ha møtt på Gandalf får
besøk av en haug med dverger.
Sekvensen der dvergene er hos Bilbo er
bra. Ting går kanskje litt saktere fremover her enn i boka, men
målet er å danne et grunnlag for hele historien, så denne bør og
var grundig. Dessuten møter vi tretten dverger, så det tar tid for
oss å vite hvem de forskjellige er og hva som faktisk er forskjellen
på dem. Jeg syns det var en god sekvens dette. Den er fylt med
humor, sang (flotte Misty Mountains), og viser samtidig tvilen hos
Bilbo. For selv om dvergene tror han har sgt ja til reisen, er han
selv uvitende om dette.
Her kommer også et viktig poeng. Selve
handlingen eller reisen i filmen, er ikke helt lik den som er i boka.
I boka skal dvergene hente skatten sin, som dragen Smaug har tatt fra
dem. I filmen har Jackson utvidet handlingen. Tilbakeblikk viser oss
hvordan Smaug tok fra dvergene hele byen deres og samtidig skatten.
Dette gjør oppdraget deres mer betydningsfull og gir oss også mer
sympati for dvergene. Ellers ville de bare vært gjerrige (?).
Trollene de møter på reisen sin er i
likhet med boka like dumme og sultne. Vi så jo restene av disse
trollene i den utvidete versjonen av Ringenes Brorskap, og derfor
gledet jeg meg til denne sekvensen. Jeg ble litt skuffet over hvordan
trollene så ut, for jeg hadde tenkt på trollene de møtte i de
andre filmene. Men der var det huletroll, i Hobbiten er det en annen
rase. Så dette godtok jeg. Men trollene blir til slutt til stein.
Det er disse trollene vi ser i stein i Ringenes Brorskap. Det som
skuffet meg, var at de ikke så ut som de gjorde der.
Jeg var også spent på tussene. For
jeg visste egentlig ikke om tusser var orker, eller om de var noen
andre vesener. Men de er andre vesener. Stygge, bleke, med større
øyne enn orker, siden de bor ine i fjellet og ikke liker dagslys.
Hele handlingen som foregår under fjellet, og flukten til dvergene
var underholdende. Jackson klarer å skape en underjordisk verden her
som overgår min villeste fantasi. Det er uendelig med broer, ganger,
bygninger og andre ting. Dette så veldig bra ut! Tussekongen så
også veldig bra ut, men hvordan han døde stemte ikke med boka. Litt
skuffende, for i boka blir han kappet av hodet på.
Gjensyndet med Gollum var også herlig.
Andy Serkis gjør bare den karakteren så ufattelig bra. Jeg begynte
bare å le fordi jeg digget hele greia. Nærbildene av ansiktet til
Gollum under gåteleken viste nyanser og detaljer jeg ikke så i de
andre filmene. Veldig bra.
Denne sekvensen er også viktig, fordi
det er her Bilbo finner Ringen. Jeg velger å si Ringen med stor R.
Hvorfor? Selvforklart.
Selv om denne delen var bra ble jeg
skuffet over hvordan Bilbo fant ringen. Ikke fordi det ikke stemte
med boka, men fordi vi så hvordan Bilbo fant ringen i Ringenes
Brorskap, og det var ulikt enn i denne filmen. Continuity Mr.
Jackson, continuity!!
Ørnene var fantastiske. De så bare
helt fantastiske ut! Jeg kunne godt trodd det var ordentlige ørner
som bare er lagt inn i filmen, så virkelige så de ut.
Ny tråd
En annen ting som Jackson har gjort for
å utvide handlingen i Hobbiten til å passe for tre filmer, var
tillegget av en stor ond ork. En ork som Thorin har et personlig
vendetta mot. Det syns jeg var litt teit. Jeg likte bakhistorien, der
denne orken drepte faren hans, og Thorin kappet av armen hans. Jeg
likte derimot ikke hvordan denne vendettaen skulle bli en egen tråd
gjennom filmen, der den store hvite (wtf?) orken kjørte sin egen hær
med orker for å ta Thorin. Selv om denne utvidelsen av historien er
grei, så kunne vel Jackson og WETA Workshop funnet på noe annet enn
en albino uruk hai.
Musikk:
Det Howard Shore har gjort med musikken
denne gangen er smart. Han har jo allerede satt hele stemningen med
musikken til Ringenes Herre-filmene, så det jeg umiddelbart la merke
til var at musikken var lik. Noen melodier er gjort lengre, men
inneholder noe kjent. Boka er også fylt med sanger som synges av
dvergene og som nevnt tidligere, Misty Mountains er veldig
stemningsbyggende og bra. Det er en ro i den sangen som setter deg
inn i både et alvor og en transe. Vi hører de dype stemmene, og
forstår alvoret i saken deres, hvor viktig det er for dem å
''vinne'' tilbake det tapte riket og skatten.
Utseende:
Mange snakket ned effekten av at filmen
ble filmet i 3D og 48 bildet i sekundet. (Vanlig er 24 bilder i
sekundet). Mange sier det skapte for god kvalitet, at filmen fikk et
dokumentarisk utseende, og at dermed også karakterene og kostymene
så falske ut. Jeg må personlig innrømme at jeg la merke til dette
en eller to ganger, men syns likevel ikke dette fortjener like mye
negativ omtale. Jeg likte kvaliteten, spesielt med Gollum var det
helt fantastisk. Og ørnene.
Men 3D er veldig smak og behag, for min
del er jeg glad det går an å velge. Jeg ville jo se filmen i 3D,
siden jeg ikke har sjans til dette hjemme senere.
Jeg gleder meg til å se den
''vanlige'' og ordinære versjonen. For når det skjedde mye på
skjermen, som nede i hulene til tussene, så gikk det for fort for
3D-effekten. Det ble mer surr og svimmelhet enn noe annet. Jeg fikk
ikke med meg alt.
Dom:
Jeg er en stor tilhenger av denne
verden og hadde enorme forventninger til Hobbiten. Jeg visste også
på forhånd at Jackson hadde tatt seg noen friheter med henhold til
boka, for å lage en dypere og større handling.
Jeg syns dette var en bra film, men den
hevet seg ikke over ett par av Ringenes Herre-filmene. Men det var
utrolig deilig å være tilbake i den samme verden, men uvitende om
hva som kom til å skje. Skuespillet var bra, med et lite minus på
albinoorken og den ene dvergen.
Karakter - 7/10
Filmer sett siden forrige gang:
The Hobbit
Taken II
Dumbo (gjensyn)
Pinocchio (gjensyn)
Braveheart
Elf (gjensyn)
Looper
Beasts of the Southern Wild
Edward Scissorhands (gjensyn)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar